Blanda følelser

I dag gjorde jeg som jeg pleier å gjøre da jeg ikke skal egentlig noe spesielt. Jeg skulle kunne en liten tur på butikken og handle litt, ingen planer om å møte noen eller noe.

Da jeg går rundt og leter etter forskjellige varer kommer det en dame bort til meg.

"Unnskyld?" spør hun meg. Hvorav jeg svarer "Ja?". "Er du mann eller dame?" spør hu meg. Litt irritert sier jeg "Hvilken innvirkning har det på ditt liv hvilket kjønn jeg er? Jeg er en helt fremmed person, så mitt kjønn burde være helt uvesentlig for deg".

Det går litt frem og tilbake sånn, og da jeg forteller hu at jeg er en dame, så sier hu da at jeg er en dame med mannsstemme, hvorav jeg svarer "Ikke noe mer enn deg". Hu sier jo da at hu trudde hu hadde en veldig lys stemme, og jeg svarer at det trudde jeg at jeg også hadde.

På slutten når hu er ferdig og sånn, så sier hu "Det var hyggelig å møte deg, og jeg håper vi sees igjen", hvorav jeg svarer "Jeg kunne ønske jeg kunne si det samme til deg, men jeg synes du har vært svært lite hyggelig og såret meg. Jeg har følelser og du sårer mennesker når du holder på på den måten du gjør".

Helt uventa spurte hu om jeg hadde en del penger. Hu unnskyldte seg oppførselen sin, og tilbød og betale for varene mine. Etterpå spanderte hu på meg på kafé der vi satt og prata litt sammen.

Etter dette veit jeg faktisk ikke helt hva jeg skal egentlig tenke og føle i forhold til saken. Man får aldri endra et førsteinntrykk, men hennes endra oppførsel hindra meg iallfall fra å begynne å gråte der jeg stod i butikken. Om det var riktig av meg å la hu betale for varene mine (skal nevnes at jeg ikke missbrukte annledningen til å handle mer enn jeg hadde tenkt til i utgangspunktet) er vel kanskje en ting, men jeg lever på arbeidsavklaringpenger, får ingen øknomisk bistand eller dekning av medisiner til kjønnsbekreftende behandling, samt mye annet også som er utfordrende. Hver eneste krone jeg kan spare vil gjøre alt mulig lettere for meg.

Modell oppdrag med fokus på kjønn og sexualitet

Jeg har deltatt på flere foto prosjekter der det har vært transpersoner som har vært i fokus. Gjennom å kunne bidra med å vise et ansikt håper jeg å kunne gjøre ting lettere for andre. Jeg har tidligere deltatt på to prosjekter der dette har vært i fokus, og har stilt opp for et prosjekt som Mar C. Liop står bak. Skal også stille opp til en fotoshoot til i forbindelse med prosjektet til Mar, og skal også stille opp til en til sammen med kjæresten min. Vi skal også fotograferes i forbindelse med prosjektet jegelsker som unge funsjonshemmede står bak. Man kan også lure på hvorfor vi skal stille opp der, og da kan jeg like godt fortelle hva vi har med unge funsjonshemmede å gjøre.

Min kjæreste og jeg har begge aspergers syndrom. Det gjør det vanskelig å fungere 100% optimalt i hverdagen, og man kan ha behov for spesielt tilpasning. En annen ting er at det er en skjult funsjonshemning. Noe som gjør at folk kan anta at man bare er trassig eller slem. At man er lite engasjert, og at man værken fungerer i sosiale sammenhenger eller viser følelser. Noe som gjelder for noen personer, men ikke alle. Mye er antagelser om åssen man fungerer, og mye er feil.

Jeg har også en medfødt immunsvikt som gjør at jeg er mere utsatt for infeksjoner enn folk flest.

Mest sannynlig kommer jeg ikke til å legge ut bildene direkte på bloggen min, men jeg kan enten vedlegge informasjon når prosjektene er lagt offesielt på nett, så kan man heller se på prosjektene i sin helhet.

Her er link til et tidligere prosjekt jeg har vært med på:
http://www.camillalongva.com/genderidentity/

Nytt år med nye muligheter

Nå har jeg dessverre ikke vært så aktiv på bloggen min som jeg skulle ønske. Har slitt mye med negative tanker og sånn, og vil prøve å ha en mest mulig positiv blogg der jeg prøver å finne lyspunkter og positive ting å fortelle om.

Det første jeg vil si er at jeg håper alle har hatt en fin ferie. Uavhengig av om du feirer jul eller ikke, og at dere har hatt en fin start på det nye året. For min del, så har jeg i grunn hatt det veldig bra den siste tiden. Har skjedd litt ting både positive og negative. Noe blir mye negativt og sånt. Kommer muligens med de i et seinere innlegg da jeg kan gå dypere inn på hva som har skjedd, og gjort at jeg ikke har hatt det så innmari bra en stund.

Over til de gode nyhetene. Ja, dere får vel bare tåle litt kliss fra min side, men jeg har forelska meg igjen i ei nydelig jente. Er utrolig glad for å ha møtt henne etter å ha snakka med henne over nett i flere måneder. Hu er like skjønn, pen, morsom, interessant i tillegg til at jeg føler virkelig jeg har funnet ei som tar meg virkelig som den jeg er. Føler meg så avslappet og at jeg kan bare senke skuldrene og bare være meg når jeg er sammen med henne.

Trigger warning: cuteness overload!









Dette er bilder fra da nyttårsaften tatt av søstera hennes. Jeg liker måten vi utfyller hverandre på, og vi alltid får hverandre til å smile og le. Det var også utrolig nydelig utsikt over fyrverkeriet fra verandaen hos henne.

Trur nok dette blir en nyttårsfeiring jeg aldri kommer til å glemme. Nytt år. Ny start. Ny mulighet. Ny kjæreste. Teknisk sett ble vi sammen den 30, men det var såpass ferskt da at å feire det nye året sammen på den måten gjorde det veldig spesielt. Jeg elsker henne virkelig, og jeg er ikke redd for å innrømme det eller er flau over det. Føler at visse ganger må man virkelig tørre å satse. Noen er verdt å satse 100% på.

 

Årene går

Nå er det over 2 år siden jeg begynte på hormonbehandling. I løpet av den tiden har det skjedd utrolig mye. Også endringer bare fra den dagen jeg bestemte meg for at det var slutt på å drive med et skuespill frem til jeg endret kjønnsutrykk og etter hormon behandling. Det er heller ikke bare kjønnsutrykk som heller har endra seg heller. Inni meg har også selvtilliten min endra seg, og jeg tør mer å være meg selv. Selv om jeg skiller meg ut. Jeg tør å være annerledes. Jeg bryr meg mindre om hva andre sier og tenker.

Første bildet her er fra da jeg hadde bestemt meg for å leve som kvinne, og ville ta et siste bilde før jeg starta prosessen min.

Dette bildet er tatt Juni 2014. Før jeg begynte på HRT.


Og dette er meg nå nylig etter å ha gått på hormoner i 2 år, og tatt to laserbehandlinger. Hvorfor jeg gikk over til å ta piercinger og sånn samtidig. Generelt sett så dreier det seg om at jeg har lenge hatt lyst på både piercinger og tattoveringer, men jeg har latt meg stoppe av frykt for smerte. Så nå er det nok. Jeg skal ikke la frykt hindre meg i å nå mine mål. Jeg har vært redd for altfor mye. Jeg har brukt lang tid der jeg har vært redd for å vise hvem jeg egentlig er. Redd for at ting vil gjøre vondt. Redd for reaksjoner fra andre. Jeg har gått igjennom mye vondt. Jeg føler at jeg brenner av meg halve ansiktet mitt når jeg gjennomfører laser. Ja, jeg griner og har det jævlig vondt når det står på, men jeg går igjennom det. Jeg veit at smerten kommer til å være midlertidig, og resultatet er verdt det. Det samme gjelder også når jeg kommer til å ta flere tattoveringer. Skal ta noen svære, og det vil sikkert gjøre vondt, men det vil definitivt være verdt det.

Det er greit å være redd, men frykt skal ikke hindre meg lenger fra å gjøre det jeg ønsker!
 

En ny tid i møte...

Dette blir en ny tid i møte for meg... denne gangen uten min kjære Axel. Til tross for hvor mye bra vi har hatt sammen, så fungerte dette dessverre ikke. Vi er tydeligvis altfor forskjellige. Trist, men sånn er det.

Har heldigvis mange gode venner rundt meg, og kan like vel ikke gjøre stort annet enn å se fremover.

Siden sist har jeg også fått tatt laser, så blir spennende å se effekten dette gir.

Meldt meg også på vegetarfestivalen i år (slik som jeg gjør hvert eneste år). Det er nå til helgen, og jeg har meldt meg på speeddate. Litt nervøs. Er andre gangen jeg har meldt meg på. Sist gang var jeg på en lesbisk gruppe, og nå har jeg meldt meg på hetero gruppa.

For tiden koser jeg meg også med å lese en bok som heter Luna ihvertfall. Som jeg har fått av mine gode venninne og søster.

Jobb muligheter ser ut til å ordne seg for meg også, så mye positivt som i grunn skjer i livet mitt.

 

Ser frem mot en lysere hverdag!

-Luna Andrine

Monogami vs. polygami

Får vel ta tak i dette en gang for alle. Mitt syn på monogami generelt sett er at folk sier monogami, men hovedsakelig er det snakk om serie-monogami. Noe som vil si at man er sammen med en person en stund, så går man fra hverandre, og finner en ny en. Nesten uten å ha vært singel en periode imellom. For meg syns jeg denne serie-monogamien egentlig ikke er noe for meg. Jeg har ikke noe ønske om å gå fra den ene over til den andre. Jeg syns at forhold bør dreie seg om kjærlighet som varer. Hvorfor skal noe så fantastisk som kjærlighet stenges inne mellom to personer? Hvorfor skal folk gå rundt å være utro når man kan være ærlig og ha et godt forhold til flere åpen og ærlig. Å være i et åpent forhold dreier seg ikke om å ha muligheten til å kunne ligge rundt med hvem man vil. Det dreier seg om at man kan bli kjent med og kose seg med andre etter avtale med partner.

Bursdagsfeiring

Ikke noen big deal, egentlig. Bare en liten feiring sammen med noen gode venner, og selvfølgelig min fantastiske kjæreste <3.

Han lagde vegansk brownies og ostekake til meg. Selv lagde jeg dipp å ha ved siden av.



Masse godt å kose oss med. Gjestene var alle noe forssinka, men bedre seint enn aldri. Fikk besøk av to nydelige venninner av meg, og bestekameraten min sammen med typen hans. De var utrolig søte sammen. Like søte som Axel og meg.

Ellers har jeg fått noen fine gaver. Ny tv av fatter'n, penger av mormor. Ellers fikk jeg sminke, øredobber og piercinger av venninnene mine. Av typen fikk jeg Sonic underground serien på dvd. Masse å kose oss med.

En fin dag med gode venner. Veldig koselig.

Luna <3

Fra Aron til Ariana

Dette er en arbeidstittel på en kommende historie jeg skal skrive bassert på mitt eget liv.

Takknemlig

Nå er det lenge siden jeg har posta et innlegg her i bloggen min, men er kanskje på tide nå.

Jeg er svært takknemlig for alle de gode vennene jeg har fått. Da issær min bff's, og selvfølgelig kjæresten min. Den mest fantastiske fyren jeg noengang har møtt. Forelska meg i han med en gang jeg møtte han. Utrolig nok var det gjensidig også.

Vi ble intervjua tidligere av gaysir, og det ser også ut som vi muligens skal bli intervjua av vg også. Vi får nærmere beskjed sikkert en av de kommende dagene. Håper virkelig vi får bidratt til å øke synlighet, og fjerne mystikken fra det med å være trans. I tillegg er det også et viktig budskap i å få frem at man kan ha et utrolig bra kjærlighetsliv, og at biologisk kjønn ikke har noenting å si. Vi bare er de vi er. At ting ikke trenger å være så innmari komplisert som folk skal ha det til. I tillegg poengterer jeg også hver gang det går inn på saken at jeg er ikke heterofil. At jeg er pan/bifil. Dette fordi det er viktig for meg å synliggjøre at man ikke nødvendigvis er heterofil når man er trans. Ikke bare det heller, men det er også mangel på profilerte bifile personer. Bifil blir ofte sett på som så og si ikke-eksisterende fordi man skal være enten det ene eller det andre. Verken kjønn eller sexualitet trenger å være det ene eller det andre. Man kan være noe midt i mellom, og bli tiltrukket av personer av alle former for kjønn uten at det ene må utelukke det andre.

Dette betyr selvfølgelig ikke at jeg ikke har min prefferanser, og at jeg liker alle.

Sier igjen som typen min sa "Kjærligheten finnes for alle".



Og så får jeg ta med litt kliss også... trengs det av og til :-P

 



Vi har det veldig gøy sammen også.





Axel, du er min store kjærlighet! Jeg elsker deg, og du er mitt lyspunkt i hverdagen min. Hver dag sammen med deg er helt utrolig. Jeg forelsker meg i deg på nytt hele tiden. Jeg går aldri lei av å bruke tiden min sammen med deg.

Luna Andrine <3 

 

Måtte bare skrive hvor mye han betyr for meg. Det får så være om folk syns dette blir too much. Budskapet mitt er uansett at kjærligheten finnes uansett for alle, og det er bare å åpne hjertet ditt for den.

Da man føler seg smart...

Når man skjønner hvor dum man har vært... Jaja får skylde på hårfargen..

Jeg innså at jeg hadde handla via paypal... og den er selvsagt registrert på min gamle mail... og der inne lå selvfølgelig biletten... Ja, smart du er Luna... tok deg bare to uker før du forstod hva du hadde gjort feil... men anyways... da har jeg så og si alt jeg skal ha til desucon... får se om jeg skal bruke de nye skoa mine, da... de er litt skumle å gå på... høye hæler, ja.. men de er jo såååå fine, da... Hmm... så spørsmålet er om mna skal gå rundt å vakle og se fin ut... eller om man skal holde balansen... og se litt mindre fin ut...

Hmm... trur jeg satser på å trene meg litt på å bruke de skoene, men jeg aner ikke når jeg skal få tid til det, da... hehe

Ble kort, men ville bare dele dette :-)

 

Luna <3

Billet-tull

Hei. Nå har jeg ikke skrevet i bloggen min på en stund. Ikke at jeg har vært så veldig aktiv heller, egentlig.

Anyways? Har prøvd flere ganger å bestille biletter til Trondheim for å komme meg på Stolt 2014, og vel. For det første klikker det hver gang, for det andre ser det ut som bilettene koster mer penger for hvert forsøk jeg bruker. Jeg mener jeg starta med 500 første gangen, 700 andre gangen og 1000 tredje forsøket mitt. Og nei, det var ikke spredt over noen tidsperiode. Det var rett etter hverandre. Og om det blir så dyrt, så har jeg seriøst ikke råd til å dra. Jeg kunne jo fått det til å med dekka om jeg klarte det før. Jeg får se. Kanskje jeg prøver igjen i morgen, eller noe.

Ellers, så skal jeg på Desucon den 25. Gleder meg kjempemye. Har egentlig vurdert å dra dit flere ganger, men har liksom ikke helt fått meg til å gjøre det. Nå har jeg betalt, men er noe tull i forhold til biletten min, men håper det ordner seg snart. Jeg blir sur om jeg ikke slipper inn når jeg faktisk har betalt ingangspenger. Har også ordna cosplay kostyme. Fargene og sånt er ikke 100% riktig, men er ganske fornøyd likevel. Så skal jeg møte en fantastisk person også på Desucon. Gleder meg veldig. Blir så utrolig koselig. Vi har prata sammen masse på telefonen. Ja, kan si at h*n virkelig lyser opp min hverdag.

 

Var vel ikke noe mer jeg hadde på hjertet nå. Eller, legger ved bilde av meg med kostymet mitt og bilde av Izumi. Som jeg da skal være. Og for de som ikke veit det. Hu er den eneste kvinnelige hovedkarakteren i Digimon Frontier.



Gamle bilder

Tok meg i å titte gjennom gamle bilder fra barndommen min. Ser på bilder fra da jeg var liten. Prøver å lete for å finne noe spor som viser at jeg var ei jente allerede da. Jeg fant ingenting. Ikke noenting som tyder på at jeg enstydig er ei jente. Jeg fant heller ikke noe enstydig på at jeg var en gutt. Saken er at jeg er ikke en stereotyp, og har heller aldri vært det. Derfor er det ingen klare tegn fra min barndom som kan peke i den ene og den andre rettningen. Jeg er bare meg. Tenkte likevel jeg kunne dele noen bilder fra da jeg var liten. Den gang kjønn ikke ble tredd over hodet på meg...



































Kvaliteten på bildene er ikke så veldig bra, da disse bildene er tatt med mobilen min fra fotoalbumet. Kanskje jeg får ordna bedre kvalitet siden.

Finne ut av ting/lenker

Nå må jeg si at jeg er hovedsaklig ikke noen inbilsk person. Likevel føler jeg helt bestemt at jeg er blandt en av de som kanskje har spurt litt for mye. Dette er noe jeg egentlig ikke ønsker. Jeg vil ikke føle at jeg belaster andre. Egentlig er jeg faktisk ei veldig snill og hyggelig jente bare man tar seg tid til å bli kjent med meg. Selv er jeg egentlig også en person som er veldig glad i å hjelpe og komme med råd til andre. Dessverre skjønner jeg jo at det er feil av meg å ta det for gitt at andre tenker som meg. Jeg veit det ikke er noen egentlig unnskylning, og det er ikke det jeg prøver på heller. Det er mer en forklaring. Til tross for at jeg er glad i å hjelpe andre kan jeg fremstå som en veldig egoistisk og selvopptatt person som bare bryr meg om meg selv og mine egne tanker. Dette stemmer overhodet ikke med virkeligheten. Min utfordring er at jeg har en annen fungeringsevne. Jeg har en stor mangel på sosiale antenner og sliter med å følge sosiale spilleregler. Dette er grunnet at jeg har et snev av aspergers syndrom. Jeg lever litt i min egen verden, og kan mangle innblikk og forståelse i andres verden, og forstå andres grenser. Jeg prøver, men folk er nøtt til å sette tydelige grenser i forhold til meg ellers klarer jeg ikke så lett å forstå disse grensene selv. Så de som vil ha kontakt med meg. Vær så snill og prøv å tenke at jeg trenger å få tydelige grenser siden jeg har vanskelig for å forstå disse sosiale spillereglene.

Nå over til noe mer hyggelig. Til alle MTF personer som leser dette, så tenkte jeg å samle opp lenker her som kanskje vil kunne hjelpe andre med å finne ut av ting som kanskje man har en tendens til å bruke andre transpersoner om. Og til FTM personer som leser dette, så har jeg bare en ting å si: "Bruk google eller les blogger og  se youtube videoer. Det finnes mye informasjon der ute å hente om du bare leter".

Ten Trans Tips (for Ladies)

http://dudeimachick.blogspot.no/2013/04/ten-trans-tips-for-ladies_13.html

Transgender store:

http://www.lauras-playground.com/shoplink.htm

Underwear store (for MTF):

http://www.chrysalislingerie.com/index.html

Flere lenker addes etterhvert som jeg finner info som kan hjelpe meg. Det er hovedårsaken til at det vil bli dårlig med FTM info liggende her. Rett og slett fordi det er ikke noe jeg trenger å lete opp for min del, og som jeg kan vurdere om er gode eller dårlige råd ettersom det er urelevant for min prosess.

 

Luna <3

Ny blogg

Oppretta tidligere en blogg for å dokumentere mye generelt sett rundt ting da livet mitt begynte å gå i ganske nedtur, og jeg trengte et slags fiksjonelt fristed. Det ligger fremdeles mye i min gamle blogg av tanker som jeg fremdeles kan være innefor.

Noen ganger føler jeg at jeg ønsker meg langt tilbake i min hule i fjellet. Likevel må jeg innse det faktum at jeg ikke kan eller vil leve konstant i en hule i fjellet.

Derfor opprettet jeg nå en ny blogg. Det er viktig å fokusere på min nye livssituasjon, og ting som går fremover for meg nå.

Jeg er Luna Andrine, og mitt største ønske i livet er å få lov til å være meg. Bli akseptert som den jeg er. Enten er det jeg eller samfunnet som fremdeles har en lang vei å gå når det kommer til den biten, men jeg fighter. Lenge har jeg hatt frykt for å faktisk tørre å være meg selv 100%. Noen ganger tenker jeg... "Hva kan jeg egentlig forvente at skal bli godtatt eller akseptert? Jeg er jo så mye! Det må da være grenser for hvor mye "særheter" jeg skal ha".

Noen ganger savner jeg den tiden da livet var enkelt. Den gode gamle tiden tilbake til da jeg var i barnehagen. Likevel blir det også et halvhjertet tilbakeblikk da det var første gangen jeg opplevde at folk gjør forskjell på gutter og jenter. Man kan jo på en måte si at jeg har hatt det ganske enkelt som fikk lov å leke med dukker og dukkevogner.. samt å kle meg i masse kostymer, kjoler og andre ting uten at det ble satt foten ned og fortalt meg at dette ikke var noe jeg skulle drive på med. Likevel var det værste opplevelsen fra barnehagen at jeg aldri fikk lov til å være Santa Lucia til tross for at jeg ble lovet det hvert eneste år. Jeg fikk aldri noen begrunnelse til hvorfor jeg ikke kunne være santa lucia heller. Jeg ble alltid en dum stjernegutt. Alltid like nedtur hvert eneste år. Værste var det siste året da jeg visste jeg aldri kom til å bli Santa Lucia.

Har aldri interessert meg for biler og sånn, og interessen for dukker hadde jeg i mange år, til jeg vokste det av meg slik som de fleste jenter gjør i en periode. Hadde jo også en slags gutteversjon av dukker selv, da. Actionfigurer. Likevel var det mye morsommere med barbie dukker siden jeg kunne kle av og på dem fine klær, og skifte klær på dem. Og dukkevognen min hadde jeg mye glede av <3.

Gjennom alle mine år har jeg aldri følt meg komfortabel i bar overkropp... eller egentlig å gå shorts... Spesielt det å vise frem de stygge hårete beina mine (fått tatt bort håret nå ;-)) samt å disponere puppene mine slik at alle kan se dem.

Garderoben gikk ganske greit gjennom barneskolen, men etter det så har jeg aldri klart å dusje sammen med menn. Det blir liksom så feil. For meg har jeg alltid følt meg som en kvinne i herregarderoben. Noe som føles skikkelig ubehagelig. Så har alltid gått hjem og dusja, eller sørget for å få et eget sted å dusje.

I tenårene sleit jeg veldig. Kroppen min hadde en rar utvikling. Brystene mine utvikla seg bare litte granne, og ble litt større. Derimot fikk jeg masse hår i ansiktet. Tok lang tid før jeg begynte til slutt å barbere meg. Høres kanskje rart ut for andre, men jeg satt egentlig og venta på at det skulle falle av av seg selv. At det var noe feil i utviklingen min. Nei, puberteten var helt fæle greier. Alt som skjedde av kroppslig utvikling var jo fullstendig galt. Og det som skulle skje skjedde ikke i det hele tatt.

I en periode... ja, så prøvde jeg faktisk å være mann. Jeg orka ikke lenger å styre med skjegget. Jeg tenkte at jeg fikk bare rett å slett akseptere det. Denne mannen var en rollefigur. Aldri en ekte person. Desto mer jeg prøvde å akseptere meg selv... desto større distanse fikk jeg til meg selv. Fordi jeg lot kroppen være i en tilstand jeg ikke følte passet me g, så ble egentlig denne mannen et kostyme jeg hadde på meg. Jeg orker ikke lenger å være skuespiller på fulltid. Det er rett og slett for slitsomt. I tillegg kan det umulig være sundt å drive med i lengden.

Årene gikk, og så fikk jeg et barn. Det er nesten fælt å si det, men det må nesten sies. Under hele graviditeten opplevde jeg en tristhet og en slags... ja, sjalusi. Tanken om at den største tingen en kvinne kunne oppleve. Den fantastiske følelsen av å kjenne et liv vokse inni seg. Den følelsen ville jeg aldri kunne oppleve. Likevel ville jeg aldri vært foruten den opplevelsen jeg fikk. Det er likevel det største jeg kunne oppleve selv om jeg opplevde graviditeten på utsiden av min kropp istedenfor inni.

Jeg håper virkelig at alle som leser dette vil forstå meg bedre, og faktisk forstå mine følelser oppi dette her. Bare la meg få lov til å være meg. Det er det eneste jeg ber om.

Luna <3

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Juli 2017 » April 2017 » Januar 2017
Luna

Luna

32, Ski

Jeg er ei 31 år gammel transjente ved navn Luna. Mitt høyeste ønske er å bli respektert og akseptert som den jeg er.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits